Living in the Red Light district for a week

In our neighbor buildings women are held as sex slaves. Looking out of the window I see men entering, others leaving. They are my age. Some older, some younger. Most of them probably fathers and housbands. Walking in any direction we find what seems to be an endeless number of bordelles. This Red Light district is not one street, it really is a district. It all fits to what I was told befre I came, 70% of greek men buy sex. Numbers are also high in other Europeen countries. 20% in Norway.

Some months ago I sat next to young girls that have way to low odds on ending up in these bordelles. Girls growing up in Russian orphanages. Having what they physically need, but lacking what they need the most: Love, someone who care for them. Someone who sets limits, who give hugs, who screems load if they are kidnapped. But no one screems load. They are easy targets. 

What can you do?

There are many factors that keep human trafficking going, but if it was not for men buying, the industry would stop. Talk about this at your workplace, in parties, on your football training. Let men know that most of the women are forced into this.

Move to a country where children are waiting to be adopted. You can't adopt them while living in Norway, Germany, UK, ... But if you move there, learn the language, integrate in society, you can. It will take time, it will cost you, you wont save many, but you will save some.

Pray!

Teamtreningshelg Halsnøy høst 2012

Suksessen ble gjentatt! 7-9. september var 23 ungdommer samlet til teamtreningshelg på Halsnøy. Etter sommerens teamturer var det behov for å komme sammen og dele erfaringer, dvele ved disse, og å se fremover. Hvordan ser mitt neste steg i misjonen ut, hvor kjenner jeg at Gud kaller?

Fra sommerens teamturer var det deltakere fra turene til Bruntal, Bohomin og Ostrava, Tsjekkia, og Perm og Kaliningrad, Russland. Erfaringen fra sommeren var preget av entusiasme over det Gud gjorde, og at Gud brukte den enkelte når steget om å gå allerede var tatt. Mennesker ble møtt av Guds kjærlighet, og relasjoner på tvers av landegrenser ble knyttet. Og størst av alt; flere sa ja til Jesus denne sommeren!

Det er stort å få være med på det Guds hjerte banker for i Europa, tenk at han gav sitt liv for hver minste sjel rundt om på kontinentet. Det er stort å vite at han er med oss. Det er stort å kjenne at vi går sammen som søsken. Tenk den dagen der fremme, hvor vi entrer himmelriket. Vi går side om side med mange europeere som smiler til oss og takker oss for at vi gikk, og viste veien til himmelen. For en festdag det vil bli!

Tiden er inne - Europa er klar!

Artikkel skrevet til spalten Globalt Perspektiv i Dagen 5.oktober, 2011.

Et drøyt år siden. Jeg har nettopp avsluttet et seminar om misjon i Europa. På Bryne. Tettere bor neppe kristne noe annet sted på kontinentet vårt. Som vanlig er jeg særdeles ivrig i det jeg forteller min amerikanske samtalepartner om alt Gud har sagt. Mennesker er kommet fra Singapore, Canada, Mosambique, Finland.... Misjonærer, pastorer, ja helt vanlige Jesusetterfølgere. De er kommet for å fortelle at Gud har talt til dem. Han har gitt løfter. Han vil gjøre noe nytt i Europa. Og han vil bruke nordmenn. Jeg formelig bobler. Han ser på meg, amerikaneren. Det blir stille. Så sier han: Jeg vet dette. Har hørt det før. Jeg lurer bare på en ting: Når skal dere gjøre noe med det? Når skal dere gå?

Hvorfor har denne bevegelsen i liten grad startet? Bevegelsen av norske misjonærer til Europa. Hva holder oss tilbake? Sansynligvis flere ting. Penger. Det komfortable liv. Og kan det være; at vi har sluttet å tro at det er mulig? Begynt å tro løgnen. Løgnen som sier at vi må holde det for oss selv. Folk vil ikke høre om Jesus. Det nytter ikke.

3000 år siden. Sinai ørkenen et sted. Moses sender ut 12 speidere til landet Gud har gitt dem løfter om at de skal få bosette seg i. 10 kommer redde tilbake for å rapportere. De har mistet troen på at det er mulig. De vil ikke gå. Resultat: En hel generasjon får ikke oppleve det Gud har lovet.

Jeg vet ikke hvilket bilde du har av den åndelige virkeligheten i Europa. Hvilke rapporter du har hørt. Men jeg vil gjerne si dette: Jeg har reist Europa på kryss og tvers de siste 6 årene. Snakket med drøssevis av unge mennesker om Jesus. Min rapport er som følger: Europa roper etter Jesus. Det er mulig!

Kanskje har Europa nådd langt nok? Kanskje er vi kommet så langt ned i gjørma at vi er i ferd med å komme til oss selv? I flere generasjoner har vi beveget oss vekk fra Gud. Trodd på mennesket. Dagens unge generasjon sitter igjen med resultatet: Spørsmål. Mange spørsmål. Jeg møter dem jevnlig. Unge tsjekkere, tyskere, russere, nordmenn... De kommer fra oppløste familier. Har lært at det ikke finnes noen sannhet. Vet ikke hvorfor de er her, hvor de går hen. De er forvirret. De skriker etter svar. Hvorfor? Hvorfor lever jeg? De er i ferd med å forstå at noe er galt. De er i ferd med å komme til seg selv. Problemet er dette: De vet ikke hvor hjem er.

Svaret er enkelt. Hjem er hos Gud. Jesus tar deg dit. Men noen må fortelle det. Noen må vise det. Vise hvordan hjem ser ut. For dagens ungdommer forstår det når de ser det. Når de ser fellesskap levd ut foran øynene deres. Fellesskap som speiler himmelen. Da skjønner de det. Skjønner at hjem finnes. At hjem er hos Gud.

“Jeg hadde tårer i øynene. Skjønner ikke helt hvorfor. Altså, jeg er ikke religiøs, men...” Katka er 15. Kommer fra en liten by i Tsjekkia. Verdens mest ateistiske land. Hun har møtt noe hun ikke kan forklare. 15-20 tsjekkere og 4 nordmenn har levd ut Jesus livet foran øynene hennes den siste uka. Bodd sammen, spist sammen, bedt sammen, tjent byen sammen, pekt på Jesus sammen, invitert Katka inn i fellesskapet - sammen. Hun er full av spørsmål: “Er det løgn det læreren har fortalt; at alt ble til ved big bang? Er det løgn at jeg bare er en tilfeldighet?”. Hun prøver å forstå. Prøver å finne ut hva det er hun har møtt. Hun er ikke alene om det.

Høsten er moden sier Jesus. Arbeiderne få. Jeg lurer på en ting: Har vi snudd det opp ned? Har vi trodd på en løgn? Er arbeiderne pasifisert fordi de tror høsten ikke er moden? I tilfelle er det en ting som gjelder: Vend om og tro evangeliet. Tiden er nemlig inne. Det har den for såvidt vært lenge. Siden pinsedag år 33 faktisk. For vår generasjon er tiden nå. Gud har gitt oss et løfte. Et kall. Europa venter. Når skal vi gjøre noe med det?

Ledertreningshelg Halsnøy vår 2012

20-22. april 2012 var 18 ungdommer samlet til ledertreningshelg på Halsnøy, Sunnhordland. Tanken med helgen var å trene og gjøre sommerens team-ledere til enten Tsjekkia, Russland eller Tyskland klare for oppgaven de står ovenfor, i alle fall så godt det lar seg gjøre på en helg. Fredagen delte hver enkelt sine tanker og erfaringer fra team en tidligere har vært med på. Hva gjorde turen med meg, og hva gjorde Gud under denne uken? Og hvordan og hvor ser jeg meg selv i arbeidet i å nå Europa med evangeliet?

Lørdagen underviste blant annet Helge Bjørkhaug om å stå foran en oppgave som virker større enn seg selv. Det var både oppmuntrende og trosstyrkene å høre hvordan Gud brukte Helge i arbeidet med å starte Norkirken Bergen. Siril Yvonne Vaktskjold og Kristian Lande hadde også hver sine bolker om henholdsvis kommunikasjon i andre kulturer og visjonen bak Prosjekt Europa. Siste dag delte vi nattverd og la hendene og ba for hvert av teamleder-teamene. 

Det deltakerne satt igjen med var forskjellig. En av deltakerne fortalte at hun denne helgen hadde skjønt at det ikke er hun som skal gjøre det, men Gud. For en oppdagelse! «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves»( Sal.127,1) refererte Helge til i sin undervisning. Et arbeid av oss mennesker er til ingen nytte, uten at Jesus får være med, og lede an. Å gjøre en slik oppdagelse er noe av det viktigste en kan få med seg, da blir teamturen erstattet fra noe som fort kan bli et slit i egen kraft til det en teamtur i realiteten skal være; å være med Pappa på jobb og ta del i det han har på hjertet for den aktuelle uken!

Juni telles det på kalenderen, og kick-off-helgen i Ostrava er bare uker unna. Unge tsjekkere, tyskere og russere venter i desperasjon etter å få møte den levende Jesus. Gå i Guds kraft, alle dere kjemper og krigere i Guds rike som skal ut på team!

Why do we start a long term team in Cz?

From September on there will be a long term team based in a city in Czech rep (most likely Opava). It will be international, and the team members will be living nearby one another as a community of missonaries. Why do we do this?

Locally: Planting the seed of the gospel and training disciples.

Regionally (Czech rep and nearby countries): Being a bridgehead for mission to and from the region. Connecting short term teams from abroad to local youth groups or church plants, helping them organizing mission weeks (reaching new people with the gospel and training missionaries). Also rising and training teams from the region to go on mission trips to other parts of Europe.

Europe wide: Being a network of such bridgehead teams. Making it possible for short term teams to go from one place to another. And urging new bridgehead teams to be planted.

Let us know if you´re interested in joining a bridgehead team (long term) or getting involved in short term mission.

Summer outreach in Czech republic!

English text in the bottom.

Tsjekkia er verdens mest ateistiske land. Samtidig jobber Gud for fullt. Mennesker får oppdage Jesus, og begynner å følge han. Og ungdommer får erfare at Gud kan bruke dem - i deres egen by. Det oppleves som om Gud har satt foran oss en vid åpen dør. Vær så god, gå! Det har vi tenkt å gjøre noe med.

Til sommeren blir det derfor mission weeks i 10 forskjellige tsjekkiske byer. Det begynner med en Impuls helg 29.juni - 1.juli. Så sendes vi ut til hele Tsjekkia i 10 team på 20-30 stk. Hvert team består av den lokale ungdomsgruppen, et team fra en annen by i Tsjekkia eller Slovakia, og et team fra et annet land.

En mission week ligner på en god gammaldags leir. Forskjellen er at vi bor sammen i et hus i sentrum av byen vi drar til, og at vi sammen går ut i byen for å dele Jesus med ord og handling. Det er fantastisk å se mennesker ta sine første skritt med Jesus. Og det er fantastisk å se unge mennesker, både de lokale og gjestene, begynne å dele troen sin.

Til nå vet vi at det blir med team fra Tsjekkia, Slovakia, Finland og Norge. Også ungdom fra andre land er interessert. Så dette blir en skikkelig storsatsing for å nå ut til tsjekkere med evangeliet om den levende Jesus. Lyst til å være med? Ta kontakt :-) Og for dere som ikke er med til Tsjekkia: Vær med i bønn, både i forberedelsene og under selve uken (29.6 - 8.7).

Karianne and Kristian


ENGLISH TEXT

Czech Republic is the most atheistic country in the world. At the same time God is at work. People get to discover Jesus and starts following him. And youths experiences that God can use them - in their own city. It seems like God has put a vide open door in front of us. Your welcome, go! We intend to do something about that.

That means that in the summer there will be mission weeks in 10 different Czech cities. It starts with an Impuls weekend from June 29 to July 1. Then we are sent into Czech Rep in 10 teams of 20-30 people. Each team consists of the local youth group, a team from another city in Czech Rep or Slovakia, and one team from abroad.

A mission week is quit similar to a good old camp. The difference is that we all live together in a building in the city centre, and that we during the day go into the city together to share Jesus in words and acts. It is amazing to see people take their first steps with Jesus. And it is amazing to see youths, both locals and visitors, starting to share their faith.

So far we know that there will be teams participating from Czech Rep, Slovakia, Finland and Norway. Also youths from other countries are interested. So this will be an exciting week reaching out with the gospel to Czechs. Want to join? Contact us :-) And for those of you who wont go: Join in prayer, both in this time of preparations and during the week itself (29.6 - 8.7).

Karianne and Kristian

Ungdom moter Jesus i Russland

English text in the bottom

Sitter her i Perm, Russland. Snart ferdig med en liten uke sammen med en gjeng ungdommer her. Sammen med Igor og Yulia, vaare gode venner og medarbeidere har vi bodd i en leid leilighet og hatt aapent hus for ungdommene som allerede er tilknyttet kirka (ikke saa mange), og vennene deres (en voksene gjeng :-) Spilt spill, bedt, spist hjemmelagd pizza, studert bibelen, ledd, laert nye spraak...
Fantastisk aa faa hore ungdom og unge voksne som har sin forste kontakt med et kristent felleskap stotre frem paa engelsk "Jeg vil huske den kvelden for resten av mitt liv". Har hatt mange samtaler om tro, hva en kirke er, hva det vil si aa folge Jesus, osv. Venter i spenning paa hvor det leder hen. Det som er bra er at Yulia og Igor snart flytter hit. De har naa god kontakt med flere ungdommer, og gleder seg til aa gjore disipler og naa ut til flere fra hosten av.

Uka for var vi i Ulyanovsk. Sammen med 3 norske jenter, to tyskere og 15 russiske ungdommer fra flere forskjellige byer hadde vi Mission Week. Bodde alle sammen i bygget til kirka. Hadde undervisning om aa vaere misjonar i dagens Europa, og gjorde det i praksis. Ga mat til de hjemlose, besokte barnehjem, og var ute i gaten og inviterte ungdommer til julefeiring (7.januar i Russland). Skjedde veldig, veldig masse. Et eksmepel: Danil paa 18. Vi motte ham paa vei hjem fra sentrum etter aa ha vaert ute i byen og inviterte til julefeiring. Han oppsokte oss. Hadde tilfeldigvis gaatt en tur forbi kirka. han ble hengende med oss vaer dag. Hadde trodd paa gud lenge, men aldri hatt noen som kunne forklare han hva det betyr, hvordan han kunne folge Jesus. Vi hadde masse flotte samtaler. Og han er naa paa vei inn i et team som jobbe jevnlig med aa besoke barnehjem, og folge opp de som er for gamle til aa bo paa barnehjemmet. Et veldig viktig arbeid som de har savnet gutter til aa hjelpe til i. Gud svarte bonnene til teamlederne med aa svare bonnene til en som letet etter ham. Vi er saa takknemlige for Danil og saa mange andre vi har faatt blitt kjent med de siste ukene i Russland og Slovakia. Vaer med og be om at Gud skal fullfore det han har begynt i saa mange unge liv de siste ukene.

Karianne og Kristian

Youths meeting Jesus in Russia:

We are current in Perm in Russia where we spent almost a week with some youths. Together with Igor and Yulia, our good friends and coworkers, we have lived in a rented apartment. We had the house open for youths that are already connected to the church (not so many) and their friends (more and more hopefully ;) ). We have played games, prayed, we ate homemade pizza, studied the bible, laughed and learned new languages.

It is fantastic to listen to youths and young adults (who have had their first experience with a christian fellowship) stutter out in what little english they know "I will remember this night for the rest of my life". We have had many conversations about faith, what a church is, what it means to follow Jesus and so on. Now we are waiting with excitement for what comes next. Yulia and Igor will soon move to this place, and that is great. They have had close contact with several youths, and they are looking forward to build disciples, and reach out to more people.
The week before we spent in Ulyanovsk. We had a mission week together with 3 Norwegian girls, to Germans and 15 Russian youths from several different cities. We all lived in a building connected to the church. We taught about how to be a missionary in todays Europe, and also did it in practice. We fed the homeless, visited an orphanage, we went out to the street and invited youths to a christmas celebration (7th of January in Russia). A lot happened. I'll give you one example: Danil is 18. We met him on our way from the city where we had gone around inviting people to our christmas celebration. He came to us because he had just went for a walk by the church. After that he came and spent time with us every day. He had believed in God for a long time, but never met anyone who could teach him about it, and tell him how to follow Jesus. We had a lot of great talks. Now he will probably join a team that will visit orphanages regularly, and be a support to those who are to old to stay at the orphanage. This is something that can really help a lot of people, and they needed more boys to step in. God answered the prayers at the same time. The team leaders prayed for people for this task, and Danil searched for God and people that could show him God. We are so grateful for Danil, and also for all the other people we got the chance to get to know the last weeks. Please pray that God will finnish what He started in so many young lived the last weeks.

Kristian and Karianne.